11.9.07

Instante




El riesgo de existir
es el riesgo de vivir

vivir
de frente
de lado
detrás
pero vivir

nada hay que temer
solo nuestro miedo
alli esta
metidito
aquel gusano
que carcome
nuestro
ser
nuestro
hacer
el miedo

como alguna vez
lo dije
que el miedo
tenga miedo
de invadirme

mi signo

amar
la vida
la muerte
lo humano
lo bello
lo terrible

pero amar
lo cuerdo
lo loco
lo tierno
lo infierno
a m a r
en un instante

para luego
terminar
acabar
perder...
ganando
la vida
y después
morir
o vivir

8.9.07

Et brev fra Espen



En solskinnsdaag i september!
En vakker kvinne i sin beste alder,
nyter solen denne tidlig høstdagen.
Hun tenker på det siste året.
I disse dager for et år siden, et svik,
eller var det noe som bare måtte komme.
Et resultat av flere sterke personligheter,
som har det bedre alene og som venner?
Hun sitter der og suger til seg
denne deilige september solen,
den varmer og gir en deilig
ro og trygghet.
Tankene går til andre kontinenter,
hun er sugen på livet.
En følelse som er godt å kjenne,
en enorm appetitt på livet...Hun
kjenner behag.

Å vite hvor og hvem man er ! For
mange er dette noe man ikke tenker på.
Det å være på reise i sitt eget indre, krever tid
og rom. Ikke alle tar seg tid til det,
andre blir skremt. De er redde
for hva som måtte komme!

September kvinnen er trygg og ærlig,
hun kjenner når foten trykker.
Hun vet også hva som må til.

Hvor enn livets reise fører henn.
Man er seg selv nærmest,
Noen reiser alene. På et tog
er vi alle. Runt og rundt, rett fram,
frem og tilbakeeller i en labyrint.

I dag smiler vi og har det bra,
i morgen er vi triste. Vi må hvile
og være forberedt på det uventede
en kjær person, en forelskelse, et
tap. Men alltid fremover!!!

Siempre adelante, que sabio que era ese hombre. Ikke rart
su hija tambien es una capa.

Hoy día junto con todos esos días
y momentos de la vida
Carpe dien.

Te quiero y repeto mucho,
mi sombrero esta en el aire
por tí todo el tiempo.

Mi mejor amiga!
Felicitaciones
lo mejor para tí.... Espen